søndag 20. januar 2008

2.3 Aktualitet

Hva er en Atekst? Atekst en er felles database hvor de fleste store seriøse aviser legger ut avisartikler som har stått i den trykte utgaven av avisen. Atekst kan sier å være en slags internkontrollert form for kildematiale. Siden alle aviser har vært gjennom en redaksjonell prosess. Men det er ikke dermed sagt at alt er feilfritt.

"ATEKST er Norges mest omfattende mediearkiv og inneholder mer enn 3,8 millioner artikler fra aviser, blader og nyhetsbyråer. ATEKST oppdateres daglig og er nyttig når du trenger å finne artikler, kronikker, bokanmeldelser, ledere og lignende." (Universitetet i Bergen)

"Startdato angir fra hvilken dato kildens materiale er tilgjenglig i arkivet. I de tilfeller kilden ikke lenger leverer er sluttdato angitt.

Kilde:
Startdato:
Sluttdato:



Adresseavisen
2000-01-04

Advokatbladet
2004-01-01

Aftenposten
1984-01-02

avis1
2001-05-08
2005-12-15
Bergens Tidende
1992-01-02

Bladet Tromsø
2004-12-20

Brønnøysunds Avis
2004-12-03

Dagbladet
1996-01-02

Dagens Næringsliv
1988-05-02

Dagligvarehandelen
2007-03-30

Dagsavisen
2002-01-02

Fædrelandsvennen
2005-02-02

Handelsbladet FK
2007-05-08

Harstad Tidende
2005-05-11

Journalisten
1998-03-20

Klassekampen
2001-01-02

Kommunal Rapport
1997-01-10

Nationen
2005-10-11

NRK
2004-06-08

NTBtekst
1985-06-02

Nordlys
1988-03-08

P4
2001-04-01

Stavanger Aftenblad
2003-01-02

Teknisk Ukeblad
2000-05-30

Troms Folkeblad
2004-10-15

TV2
2002-03-28

Utrop
2006-04-19

VG
1992-01-02

Vårt Land
2007-01-18

Økonomisk Rapport
2000-05-24" (statens senter for arkiv bibliotek og museum)
Alle disse er tilgjenngelige fra atekst som kilder fra det årstallet de står oppført med.

Hva er norske tidsskriftsartikler? Jeg fant denne informasjonen på nettet da jeg søkte på norske tidsskriftsartikler."Referanser til artikler fra ca. 450 norske og nordiske tidsskrifter og årbøker. Fra 2004 er basen utvidet med ca 60 norske og nordiske vitenskapelige tidsskrifter. Basen starter 1980. Tidsskriftene Edda, Samtiden, Syn og segn er analysert tilbake til 1965 og 7 teologitidsskrifter tilbake til startår (eldste år: 1894). I perioden 1992 til 1998 ble nær sagt samtlige norske helse- og sosialfaglige tidsskrifter analysert. Enkelte utenlandske artikler (norvegica) finnes i basen t.o.m. 1997. Svært korte artikler utelates, med unntak av anmeldelser, skjønnlitterære bidrag og faktapregede artikler. Enkelte områder dekkes ikke (f.eks. utdrag fra bøker, leserbrev og rent bransjestoff)" (nasjonal bibloteket)

Hva er Idunn? Jeg fant denne informasjonen på siden til Idunn og den beskriver godt hva Idunn er og hva det kan brukes til. Idunn er et nettsted der man må abonnere på det for å få tilgang til materialet eller betale pr. artikkel som en trenger. Universitetet abonnerer så vi har tilgang på tekstene når vi jobber på universitetet.
"idunn.no er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Her kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug "Hvem kan bruke idunn.no? For brukere som arbeider eller studerer ved en institusjon som har kjøpt tilgang til idunn.no, vil hele basen være fritt tilgjengelig og man behover ikke å registrere seg som bruker. For andre er det mulig å kjøpe enkeltartikler, pdf-utgaver av hele tidsskrifter og papirversjonen av tidsskrifter på en enkel og effektiv måte. For å kunne betale for tilgang til de tjenestene idunn.no tilbyr, må du først registrere deg som bruker.For informasjon om hvordan du registrerer deg som bruker og betaler for tilgang til innholdet på idunn.no, se: Bestilling og Hjelp fra menyen over. For informasjon om hvordan man søker mest effektivt på idunn.no, se under Avansert søk fra menyen over.
Må man betale for å søke på Idunn? Å søke eller slå opp i innholdsfortegnelser og å lese sammendrag er fritt tilgjengelig for alle. For de fleste tidsskrifter koster det derimot å lese fulltekst. "(Idunns hjemmeside)

Hva er Google Scholar? På informasjons videoene til kurset No 120 fant jeg denne definisjonen av hva Googel Scholar er ;"Google Scholar er en søkemotor som er spesielt rettet mot høyskoler og universiteter som lar deg søke å finne frem til vitenskapelig materiale som du kan se på visst du vil ha tilgang så må du betale et abonement. De fleste universiteter og høyskoler abonnerer på denne tjenesten så det betyr at du kan lete hjemme for så å hente artikkele eller materialet på universitet der du går. Ofte kan man få god hjelp av personalet på bibloteket" (Birgitte Kleivsett)
"Google Scholar gjør det enkelt å utføre omfattende søk etter akademisk litteratur. Du kan søke i flere fagfelt og kilder fra ett sted: fagfolks anmeldelser av avhandlinger, teser, bøker, sammendrag og artikler fra utgivere av akademisk litteratur, faglige fellesskap, dokumentutkastsamlinger, universiteter og andre akademiske organisasjoner. Google Scholar hjelper deg med å finne de mest relevante søkene i akademisk forskning.
Funksjoner i Google Scholar
Søk enkelt i flere ulike kilder fra ett sted.
Finn avhandlinger, sammendrag og utdrag.
Finn hele avhandlingen i biblioteket eller på Internett.
Finn ut om sentrale avhandlinger i alle forskningsområder.
Hvordan rangeres artiklene?Google Scholar sorterer søkeresultatene etter relevans. Akkurat som med Google-websøk, vises de nyttigste referansene øverst på siden. Googles rangeringsteknologi vurderer all teksten i en artikkel, forfatter, publikasjonen artikkelen ble vist i, og hvordan den ble sitert i annen akademisk litteratur."(Google scholars hjemmeside)

2.2 Dybde:

Hva er Bibsys ask? Jeg fant denne informasjonen om Bibsys ask på nettet."BIBSYS Ask er det nye søkeprogrammet til BIBSYS. Funksjonene i Mitt BIBSYS er flyttet til BIBSYS Ask.
I BIBSYS Ask kan du:
søke etter litteratur i bibliotekbasen
sende låne- og kopibestillinger til biblioteket
sjekke lån og bestillinger
fornye lån
søke i BIBSYS Emneportal" (universitetet i Oslo)


John Dewey(wikipedia) Fant denne historien om navnet Dewey da jeg søkte i wikipedia. Den omhandler personen John Dewey. Vet ikke om det har noe sammen heng at Bibsys har brukt det samme navnet på sitt emensøk.

"John Dewey (født 20. oktober 1859 i Burlington, Vermont, død 1. juni 1952) var en amerikansk filosof og psykolog.
Han ble uteksaminert fra University of Vermont i 1879, og han oppnådde PhD fra Krieger School og Arts & Sciences ved John Hopkins University i 1884. I 1894 ble Dewey tilsatt ved University of Chicago hvor han formet sine tanker i en empirisk teori. Fra 1904 var han professor i filosofi ved både Columbia University og Teachers College, Columbia University.
Han regnes som en av grunnleggerne av pragmatismen sammen med Charles Sanders Peirce og William James, er en viktig skikkelse innen psykologien og var også sentral innenfor pedagogikken i USA i den første halvdelen av 1900-tallet.
Kjente uttrykk:«Learning by doing».«I am ok, you are ok»
Sammen med Charles Sanders Peirce og William James er Dewey anerkjent som en av grunnleggerne av den filosofiske retningen pragmatisme. Han er også kjent som far for praktisk psykologi og foregangsmann for utbredelse av utdanning i USA og resten av verden.
I 1937 var Dewey formann for en rettskommisjon som frikjente Trotsky fra de beskyldninger som Stalin hadde rettet mot ham."(wikipedia)

Hva er Dewey?"DEWEYS desimalklassifikasjonEt klassifikasjonssystem tar sikte på å ordne bøker og annet informasjonsmateriale etter innhold og delvis etter form. Det systemet vi bruker for ny litteratur på Universitetsbiblioteket, ble utarbeidet av amerikaneren Melvin Dewey i 1873 for et bestemt bibliotek. Systemet er senere blitt utvidet og revidert og brukes nå i mange land. Desimalklassifikasjonen bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedklasser, betegnet ved tallene 0 til 9, vanligvis skrevet med 3 sifre.
000 Generelle skrifter 100 Filosofi og beslektede fagområder 200 Religion 300 Samfunnsvitenskapene 400 Språk og språkvitenskap 500 Naturvitenskap. Matematikk 600 Anvendt vitenskap 700 Kunst. Film. Teater 800 Litteratur 900 Geografi og historie med hjelpevitenskapene
Hver av klassene kan deles i 10 underavdelinger, og hver av disse igjen i 10 seksjoner. På denne måten har en fått 1000 grupper som betegnes ved tallrekken fra 000 til 999. Hver av disse kan deles videre opp, og da settes alltid punktum etter tredje siffer.
Avdelingene på medisinsk, odontologisk og juridisk fakultet bruker et annet system for sine fag.
Skjønnlitteraturen er ikke inndelt etter Dewey.
Nedenfor følger en oversikt over Deweys desimalklassifikasjon, med de 10 hovedklassene og underavdelinger:
DEWEYS DESIMALKLASSIFIKASJON
000 GENERELLE SKRIFTER
010 Bibliografi (boklister m.v.).
020 Bibliotekfag og informasjonsvitenskap.
030 Konversasjonsleksika.
050 Allmenne tidsskrifter og årbøker.
060 Allmenne organisasjoner. Muséer.
070 Jornalistikk. Aviser.
080 Skrifter av allment og blandet innhold.
090 Manuskripter. Sjeldne bøker.
100 FILOSOFI OG BESLEKTEDE FAGOMRÅDER
110 Metafysikk.
120 Andre metafysiske teorier.
130 Oversanselige fenomener.
140 Filosofiske systemer.
150 Psykologi.
160 Logikk.
170 Etikk (Moralfilosofi).
180 Oldtidens, middelalderens og Østens filosofi.
190 Moderne vesterlandsk filosofi.
200 RELIGION
210 Naturlig religion.
220 Bibelen.
230 Kristen teologi og dogmatikk.
240 Kristen moral. Oppbyggelse. Kirkelig kunst.
250 Prestens virksomhet. Menighetsliv.
260 Kirken, dens institusjon og arbeid.
270 Kirkehistorie.
280 Kristne kirkesamfunn og sekter.
290 Andre religioner. Religionshistorie.
300 SAMFUNNSVITENSKAPENE
301-307 Sosiologi
310 Statistikk.
320 Statsvitenskap. Politkk.
330 Sosialøkonomi.
340 Rettsvitenskap.
350 Offentlig forvaltning. Militærvesen.
360 Samfunnsproblemer og sosialvitenskap.
370 Pedagogikk.
380 Handel. Post. Telekommunikasjon. Samferdsel.
390 Folkelivsgransking og folkeminne.
400 FILOLOGI, SPRÅK OG SPRÅKVITENSKAP
410 Sammenlignende språkvitenskap.
420 Engelsk språk.
430 Tysk og skandinaviske språk.
440 Fransk språk.
450 Italiensk språk
460 Spansk og portugisisk språk.
470 Latin.
480 Gresk språk.
490 Andre språk.
500 NATURVITENSKAP. MATEMATIKK
510 Matematikk.
520 Astronomi. Navigering.
530 Fysikk.
540 Kjemi.
550 Geologi. Havforskning. Meteorologi.
560 Paleontologi (forhistoriske planter og dyr).
570 Biologiske fag.
580 Botanikk.
590 Zoologi.
600 ANVENDT VITENSKAP
610 Legevitenskap. Helselære.
620 Teknikk. Teknologi.
630 Landbruk. Hagestell.
640 Husholdningsfag.
650 Administrasjon og bedriftsøkonomi.
660 Kjemisk teknologi. Kjemisk industri. Metallurgi.
670 Industri.
680 Håndverk og diverse industrier.
690 Husbygging. Bygningshåndverk.
700 KUNST. FILM. TEATER
710 Områdeplanlegging og landskapsarkitektur.
720 Arkitektur.
730 Skulptur.
740 Tegning. Kunsthåndverk.
750 Malerkunst.
760 Grafisk kunst.
770 Fotografi.
780 Musikk.
790 Film. Teater.
800 LITTERATURVITENSKAP
810 Amerikansk litteraturvitenskap.
820 Engelsk litteraturvitenskap.
830 Tysk og skandinavisk litteraturvitenskap.
840 Fransk litteraturvitenskap.
850 Italiensk litteraturvitenskap.
860 Spansk og portugisisk litteraturvitenskap.
870 Latinsk litteraturvitenskap.
880 Gresk litteraturvitenskap.
890 Andre språks litteraturvitenskap.
900 GEOGRAFI OG HISTORIE MED HJELPEVITENSKAPER
910 Geografi. Reiser.
920 Biografi. Slektshistorie.
930 Oldtidens historie. Arkeologi.
940 Europas historie.
950 Asias historie.
960 Afrikas historie.
970 Nord- og Mellom-Amerikas historie.
980 Sør-Amerikas historie.
990 Stillehavsøyenes, Australias og polarområdenes historie.
Eksempler på videre oppdeling
800 Litteraturvitenskap.
830 Germanske språks litteraturvitenskap.
839.8 Dansk og norsk litteraturvitenskap.
839.82 Norsk litteraturvitenskap.
900 Geografi og historie.
940 Europas historie.
948 Skandinavias historie.
948.1 Norges historie."(univeristenes felles biblotek)




Her er den andre informasjonen jeg fant om Dewey på nettet og det er nok den som er aktuell siden vi jobber med oppgaver om Bibsys.

"UBO emneregister til Dewey er et emneregister til samlingene i UHS - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap. Registeret er et hjelpemiddel ved emnesøk i BIBSYS, basert på Dewey klassifikasjonssystem.
Ved søk på emneord i registret finner du hvilke Dewey-numre som dekker emnet. Fra Dewey-numrene kan du søke direkte i BIBSYS. Der får du treff på bøker som finnes om emnet.
Du kan søke på emneord - enkeltord - eller flere ord
Du kan søke på klassifikasjon (Dewey-nummer)
Husk trunkering!
Eksempler
Se også egen søkeveiledning i søkeskjermen i registret.
Dewey-numret brukes også til oppstilling av bøkene i biblioteket"

2.1 Oversikt.

"En søkemotor er et datateknisk verktøy for avansert informasjonssøk dvs. program somsøker etter bestemte søkeord i filer og dokumenter på Internett.(Google,AltaVista)"(Pål A Bertnes 2005. ) "Søkemotor er en betegnelse for en type programvare som leter frem nettsiderinternett som samsvarer med et gitt søk, og rangerer disse etter hva den oppfatter som mest relevant. Typisk ligger søkemotoren tilgjengelig som et nettsted, der brukeren legger inn søkeord, og treffet vises som klikkbare lenker.
Søkemotoren kan enten gjøre søk på hele Internett (for eksempel Google og Yahoo!), innenfor et bestemt nettsted (for eksempel søk innenfor VGs nettavis), eller innenfor et bestemt tema (f.eks. Kelkoo som søker i priser på produkter, Picsearch som søker bilder)."(Wikipedia)



En håndbok er en lettlest informasjonsbok i et valgt emne. Det er skrevet mange håndbøker i flere forskjellige fag og områder i livet. Håndbøker kan sier og være en litt mer fordypet utgave av en bruksanvisning i ulike fagområder og værdags liv. En tid var det populær å skrive håndbøker for selskapelig etikette, og nå er det flere som har skrevet håndbøker om det å oppdra barn i dagens samfunn. Noen med litt glimt i øye, mens andre er mer relevante fagbøker skrevet av fagfolk. Selve definisjonen på håndbok fant jeg ikke i de leksika jeg søkte i. Jeg var innom det norske leksika Wikipedia og det engelske leksikonet Britania. Der fant jeg mange eksempler på håndbøker og kom til den konklusjonen at definisjonen måtte være omtrent slik som beskrevet over.

Har tatt med et eksempel på en internetthåndbok som jeg fant.
"Håndboka og et nettbasert verktøy for alle som arbeider med internasjonalisering. Den er utarbeidet av det tidligere Læringssenteret i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet og Utdanningskontoret ved Fylkesmannen i Vest Agder. "(Global skole)




"Emnekatalog-oversikt,register over emner (brukt der denne katalogen gjelder)"Definisjon hentet fra boka (Pål A Bertnes 2005.) Fant et eksempel på en emenkatalog på hjemmesiden til Det teologiske menighetsfakultetet.
http://www.mf.no/index.php?option=com_content&task=view&id=220&Itemid=399





"Hva er et leksikon ? Kunnskapsforlagets Store norske leksikon sier at det er et "oppslagsverk med forklarende, søkbare artikler om ulike temaer (oppslagsord), gjerne alfabetisk ordnet". Poenget med leksikonet er at det skal fungere som en kilde til kunnskap. I disse to, på alle måter forskjellige bokverkene, er kunnskapsformidling en fellesnevner. Men der slutter også likhetene." (Aschehougs Juniorleksikon)"Leksikon er gresk og betyr ordbok. Et leksikon er typisk et større oppslagsverk med større eller mindre saksforklaringer. Historia naturalis (ca. 70 e.Kr.) av Plinius den eldre blir ofte regnet som det første leksikon. Et leksikon vil i dagligtale være det samme som en encyklopedi.
Innen lingvistikk er leksikon et språks forråd av ordstammer og avledningsformer."(wikipedia)

Norsk artikkel om informasjonskompetanse og forklaring av utrykket atekst.

Atekst en er felles database hvor de fleste store seriøse aviser legger ut avisartikler som har stått i den trykte utgaven av avisen. Atekst kan sier å være en slags internkontrolert form for kildematiale. Siden alle aviser har vært gjennom en redaksjonell prosess. Men det er ikke dermed sagt at alt er feilfritt.

"ATEKST er Norges mest omfattende mediearkiv og inneholder mer enn 3,8 millioner artikler fra aviser, blader og nyhetsbyråer. ATEKST oppdateres daglig og er nyttig når du trenger å finne artikler, kronikker, bokanmeldelser, ledere og lignende."

Å søke i atekst kan være litt anderleses en å søke i vanlige websider jeg har derfor tatt med denne linken til en siden hvor de viser ulike eksemper på fremgangsmedtoder ved bruk av atekst

På biblotekets side til høyskolen i Bergen fant jeg er artikkel om informasjonskompetanse. Jeg
har vurdert artikkelen ut fra tone prinsippet.
Troverdighet: artikkelen har høy grad av troverdighet. Den er publisert på høyskolens biblotekside.
Objetivitet. Artikkelen er skrevet på en informativ måte med et objektivt språk.
Nøyaktighet: Artikkelen er skrevet på fagspråk og er rettet mot studenter.
Egnethet: Artikkelen er god til å beskrive hva som menes med utrykket informasjonskompetanse og hva som ligger i begrepet.

Engelsk definisjon av utrykket retorikk.

Her er en engelsk definisjon av uttrykket retorikk. Det er hentet fra en side til et universitet i Kentucky. Jeg har vurdert det etter tone prinsippet og funnet ut at det er en bra og sikker kilde. Definisjonen er også lik den jeg fant på den norske definisjonen av retorikk.



"Socrates: The fact is, as we said at the beginning of our discussion, that the aspiring speaker needs no knowledge of the truth about what is right or good... In courts of justice no attention is paid whatever to the truth about such topics; all that matters is plausibility... There are even some occasions when both prosecution and defence should positively suppress the facts in favor of probability, if the facts are improbable. Never mind the truth -- pursue probability through thick and thin in every kind of speech; the whole secret of the art of speaking lies in consistent adherence to this principle. Phaedrus: That is what those who claim to be professional teachers of rhetoric actually say, Socrates. " --Plato, Phaedrus 272 (Universitetet i Kentucky)

lørdag 19. januar 2008

Nettdefinisjon av informasjonskompetanse

Nettdefinisjon av informasjonskompetanse:"Informasjonskompetanse
er å forstå når det er behov for informasjon
er å definere og formulere behovet for informasjon
er å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning
Eller sagt på en litt annen måte (fritt oversatt etter Association of College and Research Libraries "Information Literacy Competency Standards for Higher Education"):
En informasjonskompetent person kan:
Definere og formulere den informasjonsmengden det er behov for
Effektivt finne fram til den informasjonen det er behov for
Kritisk vurdere informasjonen og informasjonskildene
Integrere utvalgt informasjon i egen kunnskapsbase
Bruke informasjonen effektivt for å oppnå et bestemt mål
Forstå de økonomiske, juridiske og sosiale aspekter som henger sammen med informasjonsinnhenting og bruk, samt innhente og bruke informasjon på en etisk og juridisk korrekt måte
Informasjonskompetanse går relativt langt utover kunnskap i det å bruke biblioteket, oppslagsverk, kataloger og databaser. Det er hjelp til selvhjelp og er med på å bygge en basis for livslang læring. (Høyskolen i Bergen)

Denne nettdefinisjonen tilfredsstiller alle krav til tone fordi det er hentet fra et bibliotek og der er det strenge krav til og videreformidle kunnskap.

5.Forskning om retorikk

5. Forskning om retorikk

Idunn:
Ved å søke på Idunn.no kommer det opp flere artikler når man setter søkeordet til ”forskning om retorikk”. På Idunn.no fant jeg denne artikkelen om" konflikthåndtering og retorikk" skrevet av Solfrid Mykland. Jeg har vurdert den ut fra følgende kriterier.
Troverdighet: Jeg finner at artikkel har stor troverdighet fordi den er publisert på idunn og dermed gjennomgått en form for redaksjonell kontroll. Man har også en mulighet for å kontakte artikkelforfatteren og det er et bra utgangspunkt.
Objektivitet: Artikkelen tar for seg konflikthåndtering i rettsapparatet og det er belyst fra flere sider. Den er skrevet i objektiv form.
Nøyaktighet: Teksten i artikkelen inneholder fagord og er skrevet på et korrekt fagspråk og inner holder også en standard litteraturliste.
Egnethet: Artikkelen sier også noe om forskning på retorikkens betydning i konflikthåndtering og i rettsapparatet generelt. Jeg vil derfor si at artikkelen er høyst aktuell når det gjelder forskning om retorikk. solfrid.mykland@nhh.no

http://www.idunn.no/?marketplaceId=2000&languageId=1&siteNodeId=3736161



Google Scholar:
På Google Scholar fant jeg en ph.d oppgave som omhandlet temaet Retorikk. Jeg vil vurdere denne oppgaven etter TONE prinsippet.

Troverdighet: Dette er en avhandling for graden ph.d på instituttet for lingvistiske og nordiske studier.
Objektivitet: En avhandling for ph.d grad krever grundig studie og mange objektive synspunkter.
Nøyaktighet: Oppgaven er stedfestet, tidfestet, navngitt og publisert på UiO sine nettsider, og derfor bør det være kvalitet over kilden.
Egnethet: Det finnes flere kapitler som omhandler temaet retorikk, og derfor en brukende kilde for mitt søk.

http://folk.uio.no/jonasbak/LittRet.pdf


Bibsys:
Ved å søke i Bibsys og begrenset søke til bok på Biblioteket på UiA, fant jeg denne boken:
Statlig læreplanadministrering : styring - strategi - retorikk : et søkelys på deltakelse og representasjon i planprosessen frem mot ny generell del av læreplanen for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring - 1993 / Elin Johanne Reite
Jeg vil vurdere denne boka ut i fra TONE prinsippet.

Troverdighet: Boka er trykt av Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt, noe som bør bety at boka er troverdig.
Objektivitet: I tittelen ser vi at boka omhandler temaer som styring, strategi og retorikk. Det står også at det er satt et søkelys på ….. Ut fra dette er det naturlig at man ser temaene fra forskjellig lys og dermed mest sannsynlig forskjellige objektive synspunkter.
Nøyaktighet: Boka er tidfestet og navngitt i tillegg er det trykket av Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt, noe som bør bety at den har en kvalitet over seg.
Egnethet: Uten å ha lest boka, ser vi i tittelen at den omhandler retorikk, og kan derfor være egnet til søk om ”forskning om retorikk”.

Nettdefinisjon av retorikk.

Nettdefinisjon av Retorikk: "Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst). I moderne tid har retorikken ofte blitt definert som læren om overtaling. Retorikk er en av de tre originale kunster i vestlig kultur. Retorikk kan også bli brukt som et litt nedlatende ord i noen sammenhenger når man vil avvise et verbalt resonnement." (Wikipedia)

Vurdering av Kilden:
Troverdighet: Siden alle kan publisere stoff på Wikipedia, kan det være usikkert om informasjonen som står der er rikitg. Derfor er det lurt og dobbelsjekke kilden, noe som har blitt gjort her på uio sin nettside.
Objektivitet: Dette er en definisjon av Retorikk, og er ren fakta noe som gjør at den er objektiv.
Nøyaktighet: Vi får vite nøyaktig det vi trenger.
Egnethet: Jeg vil si at kilden er egnet til mitt bruk.

Hvordan vurdere kilder?

Troverdighet for at man skal tro på noe som man finner på internett er det flere kriterier man kan bruke for å finne ut om en nettside er troverdig. Det første er at man skal finne en postadresse til en organisasjon og gjerne et telefonnr. Det bør stå helt klart hvem som har skrevet på siden og man bør se om det står noe om utdannelsen til denne personen. PÅ ntnu i Trondhjem har de laget en side hvor du kan teste hva som er troverdig og her ligger også et eksempel på hvordan man går frem. siden er enkel og innformativ.

"Kan du finne informasjon om forfatterens kvalifikasjoner, som f.eks. utdanning og stilling? Har du grunn til å tro at forfatteren er respektert og velkjent innenfor fagfeltet?
Kan du finne informasjon om hvordan forfatteren kan kontaktes?
Har andre eksperter kvalitetsvurdert informasjonen før den ble publisert? Står det en utgiver eller organisasjon ansvarlig for denne Internettsiden? Kan du i så fall si noe om deres omdømme, mål og misjon?
Stoler du på at denne siden er troverdig?" [Ntnu sine kriterier for en troverdig kilde ]



Objetivitet handler mest om at siden skal gi mest mulig informasjon fra alle parter av saken uten og å gå i noen spesiell retning. Man kan også se om siden er skrevet med tanke på å selge ett eller flere produkter da er sidene som regel meget subjektive og omtaler det de skal selge som veldig bra uten å ta med negative sider med produktet. Et eksempel på dette er ofte slankeprodukter der det sjelden informeres om at når du slutter med produktet går du opp i vekt. Også her finnes det en mulighet til å teste seg selv på ntnu sine sider!
"Synes du dekningen er objektiv eller partisk?
Er informasjonen balansert eller begrenset til en synsvinkel?
Er informasjonen i samsvar eller i konflikt med informasjon som du har fra før?
Virker informasjonen overdrevet?
Ser du tegn på interessekonflikt?
Er det enkeltpersoner eller organisasjoner med tilknytning til Internettsiden som har interesse av å presentere informasjonen på en spesiell måte? "[hentet fra ntnu sine sider]





Nøyaktighet når man skal se om noe er nøyaktig må man se når noe er publisert. Er den oppdatert .Har flere vært med å skrevet siden. Hvordan er språket i dokumentet har det faguttrykk, referer det til andre kilder. Kan mann finne mer informasjon om samme tema på nettet slik at det går an og sammenligne. Her har også ntnu laget en test der man kan prøve ut hva som skal til for å si at en kilde er nøyaktighet.
"Se etter:
Oppdatert kilde
Omfattende, detaljert og eksakt
Dokumentasjon og støtte i andre kilder
Still spørsmål:
Når ble kilden publisert og sist revidert?
Er informasjonen oppdatert eller utdatert?
Består informasjonen av fakta eller meningsytringer?
Er informasjonen omfattende, detaljert og eksakt?
Er argumentasjonen saklig og konsistent?
Har publikasjonen en referanseliste eller bibliografi som viser at forfatteren har forsket på emnet?
Oppgir forfatteren kilden til statistikk eller "fakta" som er brukt?
Kan informasjonen bekreftes i minst to andre kilder?"[ntnu sine side om nøyaktighet]



Egnethet det er ikke all informasjon som er egnet til å bruke i en artikkel eller å lage informasjon om. Visst man skriver en artikkel som handler om nynasissme er det ikke sikker det egner seg å bruke informasjon som vi finner på hjemmesidene til vigrid eller andre som har skrevet om dette.


Man må derfor først vurdere alle punktene i tone før man referer til kilder eller nett siden. Da har man et godt utgangspunkt for å lykkes med oppgaven eller artikkelen. "Se etter:
Relevant for informasjonsbehov
Still spørsmål:
Hvilket emneområde dekker kilden?
Er emneområdet relevant for ditt informasjonsbehov?
Er dette en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike på fagfeltet?
Er dette en kilde skrevet for folk uten spesiell kunnskap om fagområdet?"[ beskrevet av ntnu.]

fredag 18. januar 2008

"Faglig informasjon på Internett" Sammendrag

"Faglig informasjon på Internett" er en bok som er skrevet av Pål A Fagernes.Den handler om kvalitet og kildekritikk av fagstoff som vi finner på Internett.
Sammendrag av innholdet i bokens kapitler.




Første kapittel i boka heter "Innledningen".



Her tar forfatteren for seg en presentasjon av innholde i boken og hva han har lagt vekt på. Han legger også til at boken ikke inneholder teknisk informasjon som oppbygning av programmer og kompliserte ting for spesielt inntesserte. På denne måten vet vi hva vi kan forvente å finne av informasjon senere i boka. Han sier litt om utviklingen av informasjonsbruken over nett sett i en historisk sammenheng.





Kapittel to i boka heter "Informasjonskompetanse".



Her tar forfatteren for seg hva han legger i begrepet informasjonskompetanse og hva man kan gjøre for å oppnå god informasjonskompetanse. Han viser ulike kriterier han mener er bra for å finne ,bruke og videreformidle informasjon som en finner på nette. Han fastholder også viktigheten av og ha et kritisk blikk på ting som blir presentert på nette og at ting som er lagt ut på nette ofte mangler kvalitetssikring i forhold til informasjon som man finner i en bok som er lagt ut i et bibliotek der har en ofte hatt flere personer som har lest korrektur og kommet med innspill til forfatteren. Han har også vist at det er forholdsvis lett og legge ut informasjon på nett






Kapittel tre i boka heter "Hva er internett



Her tar forfatteren for seg de historiske delen og oppbygningen av strukturen internett i samfunnet. Han går tilbake til 1958 da man fant et behov for å utvikle et komunikkasjonsnettverk der flere pc kunne jobbe sammen. Han tar for seg den gradvise utviklingen fra et militært styrt nettverk til et offentlig system. Han viser også hvordan frigivelser av materialer førte til en enormt rask vekst i det nåværende nettverket. Han sier litt om sending av informasjon over nette og hvordan dette foregikk i starten og til frigivelsen på nittitallet.Han forteller også hvem som kunne bruke nette i den historiske delen og frem til i dag.







Kapittel fire i boka heter "Hva finnes på internett og hvem står bak?"



Her tar forfatter for seg hvor lett det er å få publisert ting på nette og hvilke motiver eller hensikter de som publiserer ting kan ha. Han sier også litt om den kommersielle delen av internett.Hvordan enkelpersoner og firmaer på mange måter prøver å påvirke oss på såkalte gratis sider, som er spekkert med logoer og reklamer og linker til ulik ting som man kan kjøpe eller bestille. Forfatteren prøver også å gi oss innsikt i at det er en del ulovlig materiell som er lett tilgjengelig på nette og at en må være klar over dette. For fatteren mener at fagstoff og informasjon i mye større grad burde bli søkt gjennom biblioteket da det materialet som blir lagt ut derfra har gjennomgått enslags kvalitetskontroll.Han er også inne på at e-bøker kan være gode hjelpemidler til seriøs informasjon om fag. Han tar også for seg hvordan vi skal kunne gjennomskue tidsskrifter og fagblader på nette for å se om de er seriøse eller ikke. Et sentralt spørsmål er alltid om man kan finne ut hvem som har skrevet siden og om det går an og få kontakt med de via epost eller telefon.Visst man går videre kan vi se om de oppgir kilder som er brukt i artikkelen. Man må være klar over at enkelte mennesker morer seg meg og etterligne seriøse medier.De skriver hen tull og tøys slik at det kan ende opp i aviser, visst ikke avisen er nøye nok kan de gå på ei stor blemme(Aftenposten 22 mai 02 med" se pupper lev lenger", hentet fra en falsk nettside som hevdete at de var New England Medical Jurnal avisen måtte .dementere.)





Sammendrag kap 5, 6 og 7.

Kap 5 – Evaluering av informasjon på Internett
Man bør alltid ha den generelle kildelæren i bakhode når man bruker informasjon fra Internett. Man skal helst foretrekke primærkilder, kilder som ikke bygger på andre kilder. Å være kildekritisk vil si at man vurderer kildene og bedømmer deres troverdighet. Det gjør man ved hjelp av disse elementene: ektehet, uavhengighet og upåvirket, tidssammenheng og tilslutt tendensfri.
Referanse til nettsiden som brukes, er nødvendig for kvalitetskravet. Hvem som helst kan publisere på nettet, derfor er det viktig at man er ekstra kritisk. En person som publiserer noe på netter, er pliktet til å oppgi hvem personen er.
Det finnes copyright og omfattende begrensinger som gjør at man ikke kan ”ta” andres tekster/bilder osv. Open access betyr at tekster/bilder er åpne for alle.
Elementer i vurdering av kilder: Hvilken faglig autoritet ligger bak. Hvilket fagområde som dekkes. Hvordan det faglige område er presentert. Oppdatering. Selve presentasjonen av informasjonen på nettet. Hvor enkelt det er å benytte nettressurs. Sammenligning med andre ressurser. Andre faktorer; rask tilgang til nettresurs. PDF eller HDML? Spesielle forutsetninger. Andre forhold, cookies. Språklig tilgjenkap





Kap - 6 Hvordan finne frem på nettet
Hvordan og hvor man henter informasjonen gelighet. Stabilitet.
har betydning for kildekritikken.
Tradisjonell gjenfinning av fagkilder; pensumlister, anbefalte alternativer eller supplerende lesning i studiehåndbøker og oversikter, referanser fra disse igjen og lignende. Disse kommer fra en faglig autoritet og vi kan stole på dem. På et biblioteket finner vi slike fagkilder.
Bibsys er en bibliotekkatalog for universiteter, høgskoler og andre undervisnings- og forskningsinstitusjoner. Man kan også få tak i databaser på cd-rom på undervisningsinstitusjoner, som vanlig data-cd eller på et lokalt nettverk.
På nettsteder som forskning.no og bibsys, kan man finne forskningsinformasjon. UiO har et eget system som kalles Frida.
Søkerverktøy på nett; Sol, Din side, Yahoo.
Fagportaler: Bibsys emneportal og Resource Discovery Network.
URL kan si noe om kvaliteten på siden.
Google ser ut til å være den beste søkermotoren for tiden.

Kap 7 – Praktisk metodisk fremgangsmåte
Det er tre søkehjelpemidler på nettet: 1) søkermaskiner, søkermotorene eller søkerrobotene. 2) kataloger eller emnekataloger og emneportaler. 3) spesialiserte databaser.
Det er viktig at man vet hva man leter etter når man søker på nettet. Begynn å søk i for eksempel et biblioteks hjemmeside, deretter emneportaler, spesialdatabaser og forskning. Da blir søket mer effektivt. Evaluer nettsidene deretter etter TONE.

torsdag 17. januar 2008

Informasjonskompetanse

"Informasjonskompetanse er evna til å finna og behandla informasjon ut frå det ein sjølv kan frå før. Ein informasjonskompetent person veit kva informasjon han treng og kor han kan finna denne informasjonen. Vidare bør han kunne vurdera om informasjonen er til å stola på og kan brukast vidare, han bør vera kjeldekritisk. Han bør òg vita korleis ein bruker informasjonen på ein etisk og forsvarleg måte" Jeg fant denne artikkelen troverdig fordi jeg har dobbelt sjekket med flere kilder og brukt den kritiske tone metoden. I tillegg til disse to kildene på nette står det samme omtrent i pensum boka av Bertnes Pål (Faglig infromasjon på internett)








http://nn.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse


http://www.slideshare.net/Linn/informasjonskompetanse-7919/

Definison av retorikk funnet på internett.

Artikkel om retorikk fra internett. Fant denne definisjonen på Internettwikipedia. Men fordi de er kjent for av og til gi ut feilinformasjon har jeg dobbelt sjekket definisjonen på en nettside til universitetet i Oslo. Siden til universitetet tilfredsstiller alle krav til tone.


Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst). I moderne tid har retorikken ofte blitt definert som læren om overtaling. Retorikk er en av de tre originale kunster i vestlig kultur. Retorikk kan også bli brukt som et litt nedlatende ord i noen sammenhenger når man vil avvise et verbalt resonnement


http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk



http://www.apollon.uio.no/vis/art/2004/2/klassisk

Kildekritikk: Hva er kildekritikk?.

Kildekritikk betyr ganske enkelt at vi ikke bør tro at alt vi leser på internett eller bøker riktig eller sant. Man skal være kritisk innstilt til kilden og stille spørsmål om troverdighet av det som vi finner. Kan vi finne flere kilder med samme tema blir det lettere å sile ut det som er dårlig eller usant. Det er lurt å ta noe forhåndsregler når man leter etter informasjon på nettet.

En god begynnelse er å alltid bruke flere kilder, og variere bruken av søkemotorer når vi leter etter informasjon på nettet. Da kan vi lettere utelukke feilkilder. Noen mennesker synes det er gøy å spre feil info på nette. Et kjent eksempel er wikepidia sin info om at Jens Stoltenberg er homofil. Den informasjonen vi finner må sammenlignes.
For å se hva som er den beste informasjonen er det lurt å ta noen enkle forhåndsregler. Det er lurt å sjekke kilden til informasjonen hvem har utgitt informasjonen (skrevet aktuelle artikkel) er den blitt oppdatert? Finnes det nyere versjoner av samme tema. Det kan også være lurt å sjekke hva informasjonen er bygget på data eller forskning og hvem som har utfør disse har .
Kildekritikk betyr at man skal tenke kritisk når man leser ting å stille seg en del spørsmål som det er greit å få gode svar på. Da er det bare å ta spørreordene for seg. Er man ikke fornøyd med svarene man får er det jo bare å søke etter ny info. Her er noen gode råd jeg fant på viko sin hjemmeside laget av ntnu.
"Hvordan vurdere informasjon
Tenk først på hva slags type informasjon du trenger. Trenger du fakta, meningsytringer, argumenter, beskrivelser, statistikk etc? Har du behov for informasjon beregnet på eksperter eller på et bredere publikum? Se deretter nøye på:
hvem som har skrevet informasjonen
hva slags innhold informasjonen har
når informasjonen ble laget
hvor informasjonen ble publisert
for hvem informasjonen ble publisert
hvorfor informasjonen ble produsert
Dette vil hjelpe deg til å avgjøre om informasjonen er troverdig, objektiv, nøyaktig og egnet for ditt behov."(ntnu)
Det finnes mange gode kildekritiske sider på nettet.


http://www.hib.no/biblioteket/Kildekritikk.asp



http://www.ung.no/kildekritikk/



http://www-bib.hive.no/veiledning/bibl-oppl/kildekritikk.html http://www-bib.hive.no/veiledning/bibl-oppl/kildekritikk.html http://www.sokogskriv.no/norsk/basis/kildekritikk/index.html

onsdag 16. januar 2008

Hva er opphavsrett og åndsverklov?

Opphavsrett og åndsverklov er beskrevet i lov om opphavsrett med v av 1961 sist endret i 2006. Den går i korte trekk ut på at" den som skaper et åndsverk har opphavsretten til verket"(lovdata). Loven lager en ramme og en begrensning om hva som er omfattet av loven. Det vil si at den sier noe om hvordan vi som brukere av åndsverk skal for holde oss til det. Det er også regulert når man kan bruke åndsverket fritt og når det er begrensninger på dette. Et eksempel er alle materialer (bøker,bilder osv) der opphavsrettiger har vært dø i over 70 år er fritt til bruk av alle. I 2006 fikk loven noen endringer som gjør at den gjelder også for internett. Når endringene kom vakte dette stor tabloid debatt blandtannet i Aftenposten og flere andre riksdekkende aviser. Der temaer som kopiering og nedlastinger av mp3 var et av temaene og ungdommers kopiering av musikk på nett. Nedenfor har jeg lagt med aktuelle lenker hvor man kan finne ut mer om åndsverklåven og hvilken praktisk betydning den har for oss i hverdagen

Aftenposten

Lovdata

Wikipedia

Lino

Regjeringens høringsdokument om åndsverkloven 2007

Litteraturliste

Litteraturliste benyttet i besvarelsen av deloppgavene 1,2,3,og 4 i No120 Uia.

Bøker
: Pål A Berntnes andre utgave 2005 "Faglig informasjon på Intenett".
Olav Dalland fjerde utgave 2007 "Metode og oppgaveskriving for studenter".

Tittel: Aschehougs Juniorleksikon, Mine små leksikon Redaktør: Aschehoug, Samlaget Aschehougs JuniorleksikonOversatt av Britt Bergan og Bjarte Kaldhol 2 bind, til sammen 764 sider Aschehoug 1992, ny revidert utgave 2003Mine små leksikon 6 bind á 37 sider Samlaget 2003.


Artikler:"Konflikthåndtering og retorikk "Av Solfrid Mykland ,"Informasjonskompetanse" av Eva Gjuvsland.(Nordinfolit) Bokanmeldelse av Aschehougs Juniorleksikon skrevet av Åse kristine Tveit. Infomasjonsmateriale til no120 på bloggspott.no

Nettsted: Idunn.no, Atekst.no, Aftenposten.no


Nettsider brukt i besvarelsen av oppgaven.(url adresser)
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article969340.ece - 38k (Aftenposten)
http://www.lovdata.no/ - 23k (lovdata)
http://www.lino-org.no/Aktuelt/artikkel_det.asp?ID=4 - 13k http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2007/Horing-endring-i-forskrift-til-andsverkl.html? hørings dokumenter fra regjeringens lovendringsforslag til Åndsverksloven.
http://scholar.google.no/intl/no/scholar/about.html Google scholar
http://www.uky.edu/AS/Classics/rhetoric.html Kentucky universitet i usa.
http://skolenettet.ls.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=29686&epslanguage=NO Global skole.
http://www.caplex.no/ (felles søke side for gratis og betal leksikon)
http://www.idunn.no/ Idunn.
http://www.nb.no/nati/ (nasjonalbiblioteteket)
Universitet i Bergen: Bakgrunn for prosjektet (28.04.05). Definisjon på hva informasjonskompetanse er. Tilgjengelig fra:http://www.ub.uib.no/prosj/DK/bakgrunn.htm [14.01.08]Universitetet i Oslo: Universitetsbibliotekets undervisning og informasjonskompetanse (21.10.03). Definisjon på hva informasjonskompetanse er. Tilgjengelig fra:http://www.ub.uio.no/ubfelles/prosjekter/undervisningsforum/infokomp.html [14.01.08]Høgskolen i Bergen: Informasjonskompetanse (27.05.2004, Sist endret: 20.06.2006) Definisjon på hva informasjonskompetanse er. Tilgjengelig fra:http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp [14.01.08]Wikipedia: Informasjonskompetanse (u.å). Definisjon på hva informasjonskompetanse er. Tilgjengelig fra:http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse [14.01.08]ABM-utvikling: Informasjonskompetanse (u.å). Definisjon på hva informasjonskompetanse er. Tilgjengelig fra:http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/bibliotekutvikling/kompetanseutvikling/informasjonskompetanse.html [[14.01.08]Linn M Thors. (u.å) Hva er retorikk? Og hvordan kan retorikken brukes som hjelpemiddel i muntligopplæringen i skolen? Tilgjengelig fra:http://limat.stud.hive.no/norsk/retorikk.doc [14.01.08]Kursformidling: RETORIKK (u.å). Definisjon på hva retorikk er. Tilgjengelig fra:http://www.kursformidling.no/web/?sID=viskurs&kursID=803 [14.01.08]Yvonne Gustavsen. (Sist endret: 03/06-2005) Fortellingens plass i Krl-faget. Tilgjengelig fra:http://jazz0.stud.hive.no/krl/arbeidsmappe/fortellingensplassikrl.html [14.01.08]

Hva er retorikk?

1.2. Hva er retorikk?
Definisjon 1:"Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst). I moderne tid har retorikken ofte blitt definert som læren om overtaling. Retorikk er en av de tre originale kunster i vestlig kultur. Retorikk kan også bli brukt som et litt nedlatende ord i noen sammenhenger når man vil avvise et verbalt resonnement." (Wikipedia)

Definisjon 2:"Retorikk er å bruke språket for å overtale i litteratur eller offentlig tale. Altså, en slags overtalelseskunst man benytter seg av for å overtale ved å belære, behage og bevege.Retorikken omhandler all språkbruk. Kan også kalles læren om talekunsten. Den gir råd om hvordan vi bør ordlegge oss for å fange de andres interesse for det vi har å si, og for å kunne tyde det med våre argumenter." (limat.stud.hive)

Definisjon 3:"- Læren om hvordan man argumenterer. - Sunn fornuft satt i system. - Kunsten å være overbevisende. -'Retorikk er å få kaotiske tanker til å passere leppene på en ordnet måte'." (Kursformidling)

Definisjon 4:"Retorikk betyr talekunst, eller læren om effektiv tale, men retorikk kan ha flere betydninger. Kunnskap om retorikk er viktig når en ønsker god kommunikasjon, og det handler nåde om formen og innholdet i en tekst, som til eksempel en fortelling. Det er viktig med substans i det en sier, en må si det på en slik måte at det vekker tillit, samtidig som en ønsker å påvirke folk." (jazz0.stud.hive)

Definisjon 5:"• den kunnskapen som gjør deg i stand til åfinne de mest mulig overbevisendemomentene i ethvert gitt stoff (Aristoteles)• den retoriske kanon: finne stoff (’inventio’),disponere, utforme, memorere og framføre" (Universitetet i Oslo)

Hva er informasjonskompetanse?

Definisjon 1:"En informasjonskompetent person er en som vet når og hvorfor man trenger informasjon, hvordan man finner informasjonen, og hvordan man vurderer, bruker og kommuniserer informasjonen på en etisk måte" (Universitetet i Bergen)

Definisjon 2:"- er å forstå når det er behov for informasjon- er å definere og formulere behovet for informasjon- er å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning" (Universitetet i Begen)

Definisjon 3:"Informasjonskompetanse innebærer blant annet å kunne :Erkjenne et behov for informasjonIdentifisere og finne fram til passende informasjonsressurserEvaluere kvaliteten på informasjonenVelge ut og organisere informasjonenBruke informasjonen effektivtInnser at informasjonskompetanse er en forutsetning for livslang læring" (Universitetet i Begen)

Definisjon 4:"Informasjonskompetanse defineres kort som erkjennelsen om at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag." (Wikipedia)

Definisjon 5:"Informasjonskompetanse er en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Begrepet er nært knyttet til digital kompetanse som er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale verktøy og medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet." (ABM-utvikling)