Denne uka har vi vært i praksis på fødeavdelingen på Bombo. Det var en orientalsk opplevelse... Sykehuset bærer preg av å være gammelt og dårlig vedlikeholdt og det er sparsomt med utstyr..
Avdelingene ser ut til å være alt for små i forhold til antallet pasienter.. Det er to fødestuer med plass til fire fødende på hver side og det ene er kombinert legekontor i tillegg..
Alle med komplikasjoner kommer til den siden med legen og de andre til den uten. På midten er det et kontor med to benker en til personalet og en til de ventende fødende som skal registreser ... Alt skrives for hånd på ark for hverpasient. Kontoret kan vel være så stort som 7 km og her er det 3 til 4 helsepersonell og opp til 4-6 fødeklare kvinner.
På stuene er det overfylt av folk og tingene de har med seg. De må kjøpe alt utstyr til fødselen selv og ta med alt av sengetøy plastisk og egen bøtte som de kan gå på do i og spy i. De må også ta med væske som ringer og venflon visst de skulle få brukt for dette.... Sterile hansker må de også ha med men sykehuset har noen i tilfelle de ikke har med. Kvinnene reier opp senga og ordner seg med mat selv og de får kun hjelp til å ta imot ungen å få veid den på ei vekt. De blir ikke målt eller tatt bleie på de blir bare surret i et stykke tøy og gitt til mora.
Personalet som jobber under disse forholdene gjør en god jobb noe er bedre en andre men de gjør så godt de kan. De har ulik utdannelse og det er vanskelig å finne ut hvem som er hva det er leger assistenter sykepleiere og jordmødre.. De er flinke til å vise oss hvordan de gjør ting og blir glade og takknemlige nå vi kan hjelpe til..
Første dagen min var jeg med på å gi livreddende førstehjelp til ei lita jente som heldigvis klarte seg hun måtte suges og begges...
Dagen etter var enda bedre, da var vi litt kjent og ting gikk mye letter. Vi fikk en sykepleier som vi fulgte og hun gjorde en veldig god jobb. Hun var rolig vennlig samtidig som hun hadde gode rutiner på omsorg for mor og barn. I tillegg var hun flink til å vise oss slik at vi ble til hjelp. Det var en stor opplevelse for meg å være med og ta imot mitt første barn... det var litt skumelt også men det gikk heldivis fint med både mor og barn...... Det føles velig meningsfult å være her nå en ser at en gjør en forskjell. Ser også at god sykepleie og omsorg kan gis uten at en behøver og snakke så mye noen ganger er det nok å holde i hånda, stryke på ryggen hente te eller slå av en mobil.... Samtidig ser en også muligheter for små forbedringer når en er ny og de dokumentere vi så kommer de med i en rapport til Tanzania, som forslag som kan brukes til å forbedre helse til mor og barn, og redusere mødredødeligheten.
Fødeavdelingen har ingen elektriske instrumenter så de fødende er avhenige av at personalet som kommer på jobb kan jobben og gjør den godt. Noen jordmødre venter desverre for lenge med og tilkalle lege og ta keisersnitt og det får fatale følger... Den første dagen i praksisen min førte nettopp dette til at et barn døde....
Vi kan ikke redde alle, men vi redder noen hver gang vi kommer.Det betyr mye for meg. Det at disse kvinnene blir behandlet med respekt og verdighet er også noe som jeg synes er svært sentralt.....
Her er bilde av mor og barn som jeg hjalp til med å ta imot barnet. Hun er selvfølgelig spurt om hun ville være med på bilde, og det synes hun var ok. Hun takket meg også for hjelpen under fødselen.
Her har vi Katrine Maria og Kine... Maria fikk også med seg ei kjempefin haremsbukes og en topp... og hun bestilte en topp til... Her er vi på vei hjem og sier hade til Anna Bell.... Det er hun som eier og driver plassen ....Nydelig dame som er velig opptatt av at vi skal være fornøyde noe vi også var.....Hun kommer fra England men har bodd i Tanzania i mange år svigerdatteren jobber også i butikk og er hjelpsom og koselig... Jeg har bestilt meg et blått stykke stoff samme som det kokkene har på som skal bli kjoler til jentene mine der hjemme......Håper at de får det før jeg skal reise hjem....
