Hva er en Atekst? Atekst en er felles database hvor de fleste store seriøse aviser legger ut avisartikler som har stått i den trykte utgaven av avisen. Atekst kan sier å være en slags internkontrollert form for kildematiale. Siden alle aviser har vært gjennom en redaksjonell prosess. Men det er ikke dermed sagt at alt er feilfritt.
"ATEKST er Norges mest omfattende mediearkiv og inneholder mer enn 3,8 millioner artikler fra aviser, blader og nyhetsbyråer. ATEKST oppdateres daglig og er nyttig når du trenger å finne artikler, kronikker, bokanmeldelser, ledere og lignende." (Universitetet i Bergen)
"Startdato angir fra hvilken dato kildens materiale er tilgjenglig i arkivet. I de tilfeller kilden ikke lenger leverer er sluttdato angitt.
Kilde:
Startdato:
Sluttdato:
Adresseavisen
2000-01-04
Advokatbladet
2004-01-01
Aftenposten
1984-01-02
avis1
2001-05-08
2005-12-15
Bergens Tidende
1992-01-02
Bladet Tromsø
2004-12-20
Brønnøysunds Avis
2004-12-03
Dagbladet
1996-01-02
Dagens Næringsliv
1988-05-02
Dagligvarehandelen
2007-03-30
Dagsavisen
2002-01-02
Fædrelandsvennen
2005-02-02
Handelsbladet FK
2007-05-08
Harstad Tidende
2005-05-11
Journalisten
1998-03-20
Klassekampen
2001-01-02
Kommunal Rapport
1997-01-10
Nationen
2005-10-11
NRK
2004-06-08
NTBtekst
1985-06-02
Nordlys
1988-03-08
P4
2001-04-01
Stavanger Aftenblad
2003-01-02
Teknisk Ukeblad
2000-05-30
Troms Folkeblad
2004-10-15
TV2
2002-03-28
Utrop
2006-04-19
VG
1992-01-02
Vårt Land
2007-01-18
Økonomisk Rapport
2000-05-24" (statens senter for arkiv bibliotek og museum)
Alle disse er tilgjenngelige fra atekst som kilder fra det årstallet de står oppført med.
Hva er norske tidsskriftsartikler? Jeg fant denne informasjonen på nettet da jeg søkte på norske tidsskriftsartikler."Referanser til artikler fra ca. 450 norske og nordiske tidsskrifter og årbøker. Fra 2004 er basen utvidet med ca 60 norske og nordiske vitenskapelige tidsskrifter. Basen starter 1980. Tidsskriftene Edda, Samtiden, Syn og segn er analysert tilbake til 1965 og 7 teologitidsskrifter tilbake til startår (eldste år: 1894). I perioden 1992 til 1998 ble nær sagt samtlige norske helse- og sosialfaglige tidsskrifter analysert. Enkelte utenlandske artikler (norvegica) finnes i basen t.o.m. 1997. Svært korte artikler utelates, med unntak av anmeldelser, skjønnlitterære bidrag og faktapregede artikler. Enkelte områder dekkes ikke (f.eks. utdrag fra bøker, leserbrev og rent bransjestoff)" (nasjonal bibloteket)
Hva er Idunn? Jeg fant denne informasjonen på siden til Idunn og den beskriver godt hva Idunn er og hva det kan brukes til. Idunn er et nettsted der man må abonnere på det for å få tilgang til materialet eller betale pr. artikkel som en trenger. Universitetet abonnerer så vi har tilgang på tekstene når vi jobber på universitetet.
"idunn.no er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Her kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug "Hvem kan bruke idunn.no? For brukere som arbeider eller studerer ved en institusjon som har kjøpt tilgang til idunn.no, vil hele basen være fritt tilgjengelig og man behover ikke å registrere seg som bruker. For andre er det mulig å kjøpe enkeltartikler, pdf-utgaver av hele tidsskrifter og papirversjonen av tidsskrifter på en enkel og effektiv måte. For å kunne betale for tilgang til de tjenestene idunn.no tilbyr, må du først registrere deg som bruker.For informasjon om hvordan du registrerer deg som bruker og betaler for tilgang til innholdet på idunn.no, se: Bestilling og Hjelp fra menyen over. For informasjon om hvordan man søker mest effektivt på idunn.no, se under Avansert søk fra menyen over.
Må man betale for å søke på Idunn? Å søke eller slå opp i innholdsfortegnelser og å lese sammendrag er fritt tilgjengelig for alle. For de fleste tidsskrifter koster det derimot å lese fulltekst. "(Idunns hjemmeside)
Hva er Google Scholar? På informasjons videoene til kurset No 120 fant jeg denne definisjonen av hva Googel Scholar er ;"Google Scholar er en søkemotor som er spesielt rettet mot høyskoler og universiteter som lar deg søke å finne frem til vitenskapelig materiale som du kan se på visst du vil ha tilgang så må du betale et abonement. De fleste universiteter og høyskoler abonnerer på denne tjenesten så det betyr at du kan lete hjemme for så å hente artikkele eller materialet på universitet der du går. Ofte kan man få god hjelp av personalet på bibloteket" (Birgitte Kleivsett)
"Google Scholar gjør det enkelt å utføre omfattende søk etter akademisk litteratur. Du kan søke i flere fagfelt og kilder fra ett sted: fagfolks anmeldelser av avhandlinger, teser, bøker, sammendrag og artikler fra utgivere av akademisk litteratur, faglige fellesskap, dokumentutkastsamlinger, universiteter og andre akademiske organisasjoner. Google Scholar hjelper deg med å finne de mest relevante søkene i akademisk forskning.
Funksjoner i Google Scholar
Søk enkelt i flere ulike kilder fra ett sted.
Finn avhandlinger, sammendrag og utdrag.
Finn hele avhandlingen i biblioteket eller på Internett.
Finn ut om sentrale avhandlinger i alle forskningsområder.
Hvordan rangeres artiklene?Google Scholar sorterer søkeresultatene etter relevans. Akkurat som med Google-websøk, vises de nyttigste referansene øverst på siden. Googles rangeringsteknologi vurderer all teksten i en artikkel, forfatter, publikasjonen artikkelen ble vist i, og hvordan den ble sitert i annen akademisk litteratur."(Google scholars hjemmeside)
Viser innlegg med etiketten 2. Søke informasjon.. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 2. Søke informasjon.. Vis alle innlegg
søndag 20. januar 2008
2.2 Dybde:
Hva er Bibsys ask? Jeg fant denne informasjonen om Bibsys ask på nettet."BIBSYS Ask er det nye søkeprogrammet til BIBSYS. Funksjonene i Mitt BIBSYS er flyttet til BIBSYS Ask.
I BIBSYS Ask kan du:
søke etter litteratur i bibliotekbasen
sende låne- og kopibestillinger til biblioteket
sjekke lån og bestillinger
fornye lån
søke i BIBSYS Emneportal" (universitetet i Oslo)
John Dewey(wikipedia) Fant denne historien om navnet Dewey da jeg søkte i wikipedia. Den omhandler personen John Dewey. Vet ikke om det har noe sammen heng at Bibsys har brukt det samme navnet på sitt emensøk.
"John Dewey (født 20. oktober 1859 i Burlington, Vermont, død 1. juni 1952) var en amerikansk filosof og psykolog.
Han ble uteksaminert fra University of Vermont i 1879, og han oppnådde PhD fra Krieger School og Arts & Sciences ved John Hopkins University i 1884. I 1894 ble Dewey tilsatt ved University of Chicago hvor han formet sine tanker i en empirisk teori. Fra 1904 var han professor i filosofi ved både Columbia University og Teachers College, Columbia University.
Han regnes som en av grunnleggerne av pragmatismen sammen med Charles Sanders Peirce og William James, er en viktig skikkelse innen psykologien og var også sentral innenfor pedagogikken i USA i den første halvdelen av 1900-tallet.
Kjente uttrykk:«Learning by doing».«I am ok, you are ok»
Sammen med Charles Sanders Peirce og William James er Dewey anerkjent som en av grunnleggerne av den filosofiske retningen pragmatisme. Han er også kjent som far for praktisk psykologi og foregangsmann for utbredelse av utdanning i USA og resten av verden.
I 1937 var Dewey formann for en rettskommisjon som frikjente Trotsky fra de beskyldninger som Stalin hadde rettet mot ham."(wikipedia)
Hva er Dewey?"DEWEYS desimalklassifikasjonEt klassifikasjonssystem tar sikte på å ordne bøker og annet informasjonsmateriale etter innhold og delvis etter form. Det systemet vi bruker for ny litteratur på Universitetsbiblioteket, ble utarbeidet av amerikaneren Melvin Dewey i 1873 for et bestemt bibliotek. Systemet er senere blitt utvidet og revidert og brukes nå i mange land. Desimalklassifikasjonen bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedklasser, betegnet ved tallene 0 til 9, vanligvis skrevet med 3 sifre.
000 Generelle skrifter 100 Filosofi og beslektede fagområder 200 Religion 300 Samfunnsvitenskapene 400 Språk og språkvitenskap 500 Naturvitenskap. Matematikk 600 Anvendt vitenskap 700 Kunst. Film. Teater 800 Litteratur 900 Geografi og historie med hjelpevitenskapene
Hver av klassene kan deles i 10 underavdelinger, og hver av disse igjen i 10 seksjoner. På denne måten har en fått 1000 grupper som betegnes ved tallrekken fra 000 til 999. Hver av disse kan deles videre opp, og da settes alltid punktum etter tredje siffer.
Avdelingene på medisinsk, odontologisk og juridisk fakultet bruker et annet system for sine fag.
Skjønnlitteraturen er ikke inndelt etter Dewey.
Nedenfor følger en oversikt over Deweys desimalklassifikasjon, med de 10 hovedklassene og underavdelinger:
DEWEYS DESIMALKLASSIFIKASJON
000 GENERELLE SKRIFTER
010 Bibliografi (boklister m.v.).
020 Bibliotekfag og informasjonsvitenskap.
030 Konversasjonsleksika.
050 Allmenne tidsskrifter og årbøker.
060 Allmenne organisasjoner. Muséer.
070 Jornalistikk. Aviser.
080 Skrifter av allment og blandet innhold.
090 Manuskripter. Sjeldne bøker.
100 FILOSOFI OG BESLEKTEDE FAGOMRÅDER
110 Metafysikk.
120 Andre metafysiske teorier.
130 Oversanselige fenomener.
140 Filosofiske systemer.
150 Psykologi.
160 Logikk.
170 Etikk (Moralfilosofi).
180 Oldtidens, middelalderens og Østens filosofi.
190 Moderne vesterlandsk filosofi.
200 RELIGION
210 Naturlig religion.
220 Bibelen.
230 Kristen teologi og dogmatikk.
240 Kristen moral. Oppbyggelse. Kirkelig kunst.
250 Prestens virksomhet. Menighetsliv.
260 Kirken, dens institusjon og arbeid.
270 Kirkehistorie.
280 Kristne kirkesamfunn og sekter.
290 Andre religioner. Religionshistorie.
300 SAMFUNNSVITENSKAPENE
301-307 Sosiologi
310 Statistikk.
320 Statsvitenskap. Politkk.
330 Sosialøkonomi.
340 Rettsvitenskap.
350 Offentlig forvaltning. Militærvesen.
360 Samfunnsproblemer og sosialvitenskap.
370 Pedagogikk.
380 Handel. Post. Telekommunikasjon. Samferdsel.
390 Folkelivsgransking og folkeminne.
400 FILOLOGI, SPRÅK OG SPRÅKVITENSKAP
410 Sammenlignende språkvitenskap.
420 Engelsk språk.
430 Tysk og skandinaviske språk.
440 Fransk språk.
450 Italiensk språk
460 Spansk og portugisisk språk.
470 Latin.
480 Gresk språk.
490 Andre språk.
500 NATURVITENSKAP. MATEMATIKK
510 Matematikk.
520 Astronomi. Navigering.
530 Fysikk.
540 Kjemi.
550 Geologi. Havforskning. Meteorologi.
560 Paleontologi (forhistoriske planter og dyr).
570 Biologiske fag.
580 Botanikk.
590 Zoologi.
600 ANVENDT VITENSKAP
610 Legevitenskap. Helselære.
620 Teknikk. Teknologi.
630 Landbruk. Hagestell.
640 Husholdningsfag.
650 Administrasjon og bedriftsøkonomi.
660 Kjemisk teknologi. Kjemisk industri. Metallurgi.
670 Industri.
680 Håndverk og diverse industrier.
690 Husbygging. Bygningshåndverk.
700 KUNST. FILM. TEATER
710 Områdeplanlegging og landskapsarkitektur.
720 Arkitektur.
730 Skulptur.
740 Tegning. Kunsthåndverk.
750 Malerkunst.
760 Grafisk kunst.
770 Fotografi.
780 Musikk.
790 Film. Teater.
800 LITTERATURVITENSKAP
810 Amerikansk litteraturvitenskap.
820 Engelsk litteraturvitenskap.
830 Tysk og skandinavisk litteraturvitenskap.
840 Fransk litteraturvitenskap.
850 Italiensk litteraturvitenskap.
860 Spansk og portugisisk litteraturvitenskap.
870 Latinsk litteraturvitenskap.
880 Gresk litteraturvitenskap.
890 Andre språks litteraturvitenskap.
900 GEOGRAFI OG HISTORIE MED HJELPEVITENSKAPER
910 Geografi. Reiser.
920 Biografi. Slektshistorie.
930 Oldtidens historie. Arkeologi.
940 Europas historie.
950 Asias historie.
960 Afrikas historie.
970 Nord- og Mellom-Amerikas historie.
980 Sør-Amerikas historie.
990 Stillehavsøyenes, Australias og polarområdenes historie.
Eksempler på videre oppdeling
800 Litteraturvitenskap.
830 Germanske språks litteraturvitenskap.
839.8 Dansk og norsk litteraturvitenskap.
839.82 Norsk litteraturvitenskap.
900 Geografi og historie.
940 Europas historie.
948 Skandinavias historie.
948.1 Norges historie."(univeristenes felles biblotek)
Her er den andre informasjonen jeg fant om Dewey på nettet og det er nok den som er aktuell siden vi jobber med oppgaver om Bibsys.
"UBO emneregister til Dewey er et emneregister til samlingene i UHS - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap. Registeret er et hjelpemiddel ved emnesøk i BIBSYS, basert på Dewey klassifikasjonssystem.
Ved søk på emneord i registret finner du hvilke Dewey-numre som dekker emnet. Fra Dewey-numrene kan du søke direkte i BIBSYS. Der får du treff på bøker som finnes om emnet.
Du kan søke på emneord - enkeltord - eller flere ord
Du kan søke på klassifikasjon (Dewey-nummer)
Husk trunkering!
Eksempler
Se også egen søkeveiledning i søkeskjermen i registret.
Dewey-numret brukes også til oppstilling av bøkene i biblioteket"
I BIBSYS Ask kan du:
søke etter litteratur i bibliotekbasen
sende låne- og kopibestillinger til biblioteket
sjekke lån og bestillinger
fornye lån
søke i BIBSYS Emneportal" (universitetet i Oslo)
John Dewey(wikipedia) Fant denne historien om navnet Dewey da jeg søkte i wikipedia. Den omhandler personen John Dewey. Vet ikke om det har noe sammen heng at Bibsys har brukt det samme navnet på sitt emensøk.
"John Dewey (født 20. oktober 1859 i Burlington, Vermont, død 1. juni 1952) var en amerikansk filosof og psykolog.
Han ble uteksaminert fra University of Vermont i 1879, og han oppnådde PhD fra Krieger School og Arts & Sciences ved John Hopkins University i 1884. I 1894 ble Dewey tilsatt ved University of Chicago hvor han formet sine tanker i en empirisk teori. Fra 1904 var han professor i filosofi ved både Columbia University og Teachers College, Columbia University.
Han regnes som en av grunnleggerne av pragmatismen sammen med Charles Sanders Peirce og William James, er en viktig skikkelse innen psykologien og var også sentral innenfor pedagogikken i USA i den første halvdelen av 1900-tallet.
Kjente uttrykk:«Learning by doing».«I am ok, you are ok»
Sammen med Charles Sanders Peirce og William James er Dewey anerkjent som en av grunnleggerne av den filosofiske retningen pragmatisme. Han er også kjent som far for praktisk psykologi og foregangsmann for utbredelse av utdanning i USA og resten av verden.
I 1937 var Dewey formann for en rettskommisjon som frikjente Trotsky fra de beskyldninger som Stalin hadde rettet mot ham."(wikipedia)
Hva er Dewey?"DEWEYS desimalklassifikasjonEt klassifikasjonssystem tar sikte på å ordne bøker og annet informasjonsmateriale etter innhold og delvis etter form. Det systemet vi bruker for ny litteratur på Universitetsbiblioteket, ble utarbeidet av amerikaneren Melvin Dewey i 1873 for et bestemt bibliotek. Systemet er senere blitt utvidet og revidert og brukes nå i mange land. Desimalklassifikasjonen bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedklasser, betegnet ved tallene 0 til 9, vanligvis skrevet med 3 sifre.
000 Generelle skrifter 100 Filosofi og beslektede fagområder 200 Religion 300 Samfunnsvitenskapene 400 Språk og språkvitenskap 500 Naturvitenskap. Matematikk 600 Anvendt vitenskap 700 Kunst. Film. Teater 800 Litteratur 900 Geografi og historie med hjelpevitenskapene
Hver av klassene kan deles i 10 underavdelinger, og hver av disse igjen i 10 seksjoner. På denne måten har en fått 1000 grupper som betegnes ved tallrekken fra 000 til 999. Hver av disse kan deles videre opp, og da settes alltid punktum etter tredje siffer.
Avdelingene på medisinsk, odontologisk og juridisk fakultet bruker et annet system for sine fag.
Skjønnlitteraturen er ikke inndelt etter Dewey.
Nedenfor følger en oversikt over Deweys desimalklassifikasjon, med de 10 hovedklassene og underavdelinger:
DEWEYS DESIMALKLASSIFIKASJON
000 GENERELLE SKRIFTER
010 Bibliografi (boklister m.v.).
020 Bibliotekfag og informasjonsvitenskap.
030 Konversasjonsleksika.
050 Allmenne tidsskrifter og årbøker.
060 Allmenne organisasjoner. Muséer.
070 Jornalistikk. Aviser.
080 Skrifter av allment og blandet innhold.
090 Manuskripter. Sjeldne bøker.
100 FILOSOFI OG BESLEKTEDE FAGOMRÅDER
110 Metafysikk.
120 Andre metafysiske teorier.
130 Oversanselige fenomener.
140 Filosofiske systemer.
150 Psykologi.
160 Logikk.
170 Etikk (Moralfilosofi).
180 Oldtidens, middelalderens og Østens filosofi.
190 Moderne vesterlandsk filosofi.
200 RELIGION
210 Naturlig religion.
220 Bibelen.
230 Kristen teologi og dogmatikk.
240 Kristen moral. Oppbyggelse. Kirkelig kunst.
250 Prestens virksomhet. Menighetsliv.
260 Kirken, dens institusjon og arbeid.
270 Kirkehistorie.
280 Kristne kirkesamfunn og sekter.
290 Andre religioner. Religionshistorie.
300 SAMFUNNSVITENSKAPENE
301-307 Sosiologi
310 Statistikk.
320 Statsvitenskap. Politkk.
330 Sosialøkonomi.
340 Rettsvitenskap.
350 Offentlig forvaltning. Militærvesen.
360 Samfunnsproblemer og sosialvitenskap.
370 Pedagogikk.
380 Handel. Post. Telekommunikasjon. Samferdsel.
390 Folkelivsgransking og folkeminne.
400 FILOLOGI, SPRÅK OG SPRÅKVITENSKAP
410 Sammenlignende språkvitenskap.
420 Engelsk språk.
430 Tysk og skandinaviske språk.
440 Fransk språk.
450 Italiensk språk
460 Spansk og portugisisk språk.
470 Latin.
480 Gresk språk.
490 Andre språk.
500 NATURVITENSKAP. MATEMATIKK
510 Matematikk.
520 Astronomi. Navigering.
530 Fysikk.
540 Kjemi.
550 Geologi. Havforskning. Meteorologi.
560 Paleontologi (forhistoriske planter og dyr).
570 Biologiske fag.
580 Botanikk.
590 Zoologi.
600 ANVENDT VITENSKAP
610 Legevitenskap. Helselære.
620 Teknikk. Teknologi.
630 Landbruk. Hagestell.
640 Husholdningsfag.
650 Administrasjon og bedriftsøkonomi.
660 Kjemisk teknologi. Kjemisk industri. Metallurgi.
670 Industri.
680 Håndverk og diverse industrier.
690 Husbygging. Bygningshåndverk.
700 KUNST. FILM. TEATER
710 Områdeplanlegging og landskapsarkitektur.
720 Arkitektur.
730 Skulptur.
740 Tegning. Kunsthåndverk.
750 Malerkunst.
760 Grafisk kunst.
770 Fotografi.
780 Musikk.
790 Film. Teater.
800 LITTERATURVITENSKAP
810 Amerikansk litteraturvitenskap.
820 Engelsk litteraturvitenskap.
830 Tysk og skandinavisk litteraturvitenskap.
840 Fransk litteraturvitenskap.
850 Italiensk litteraturvitenskap.
860 Spansk og portugisisk litteraturvitenskap.
870 Latinsk litteraturvitenskap.
880 Gresk litteraturvitenskap.
890 Andre språks litteraturvitenskap.
900 GEOGRAFI OG HISTORIE MED HJELPEVITENSKAPER
910 Geografi. Reiser.
920 Biografi. Slektshistorie.
930 Oldtidens historie. Arkeologi.
940 Europas historie.
950 Asias historie.
960 Afrikas historie.
970 Nord- og Mellom-Amerikas historie.
980 Sør-Amerikas historie.
990 Stillehavsøyenes, Australias og polarområdenes historie.
Eksempler på videre oppdeling
800 Litteraturvitenskap.
830 Germanske språks litteraturvitenskap.
839.8 Dansk og norsk litteraturvitenskap.
839.82 Norsk litteraturvitenskap.
900 Geografi og historie.
940 Europas historie.
948 Skandinavias historie.
948.1 Norges historie."(univeristenes felles biblotek)
Her er den andre informasjonen jeg fant om Dewey på nettet og det er nok den som er aktuell siden vi jobber med oppgaver om Bibsys.
"UBO emneregister til Dewey er et emneregister til samlingene i UHS - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap. Registeret er et hjelpemiddel ved emnesøk i BIBSYS, basert på Dewey klassifikasjonssystem.
Ved søk på emneord i registret finner du hvilke Dewey-numre som dekker emnet. Fra Dewey-numrene kan du søke direkte i BIBSYS. Der får du treff på bøker som finnes om emnet.
Du kan søke på emneord - enkeltord - eller flere ord
Du kan søke på klassifikasjon (Dewey-nummer)
Husk trunkering!
Eksempler
Se også egen søkeveiledning i søkeskjermen i registret.
Dewey-numret brukes også til oppstilling av bøkene i biblioteket"
2.1 Oversikt.
"En søkemotor er et datateknisk verktøy for avansert informasjonssøk dvs. program somsøker etter bestemte søkeord i filer og dokumenter på Internett.(Google,AltaVista)"(Pål A Bertnes 2005. ) "Søkemotor er en betegnelse for en type programvare som leter frem nettsider på internett som samsvarer med et gitt søk, og rangerer disse etter hva den oppfatter som mest relevant. Typisk ligger søkemotoren tilgjengelig som et nettsted, der brukeren legger inn søkeord, og treffet vises som klikkbare lenker.
Søkemotoren kan enten gjøre søk på hele Internett (for eksempel Google og Yahoo!), innenfor et bestemt nettsted (for eksempel søk innenfor VGs nettavis), eller innenfor et bestemt tema (f.eks. Kelkoo som søker i priser på produkter, Picsearch som søker bilder)."(Wikipedia)
En håndbok er en lettlest informasjonsbok i et valgt emne. Det er skrevet mange håndbøker i flere forskjellige fag og områder i livet. Håndbøker kan sier og være en litt mer fordypet utgave av en bruksanvisning i ulike fagområder og værdags liv. En tid var det populær å skrive håndbøker for selskapelig etikette, og nå er det flere som har skrevet håndbøker om det å oppdra barn i dagens samfunn. Noen med litt glimt i øye, mens andre er mer relevante fagbøker skrevet av fagfolk. Selve definisjonen på håndbok fant jeg ikke i de leksika jeg søkte i. Jeg var innom det norske leksika Wikipedia og det engelske leksikonet Britania. Der fant jeg mange eksempler på håndbøker og kom til den konklusjonen at definisjonen måtte være omtrent slik som beskrevet over.
Har tatt med et eksempel på en internetthåndbok som jeg fant.
"Håndboka og et nettbasert verktøy for alle som arbeider med internasjonalisering. Den er utarbeidet av det tidligere Læringssenteret i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet og Utdanningskontoret ved Fylkesmannen i Vest Agder. "(Global skole)
"Emnekatalog-oversikt,register over emner (brukt der denne katalogen gjelder)"Definisjon hentet fra boka (Pål A Bertnes 2005.) Fant et eksempel på en emenkatalog på hjemmesiden til Det teologiske menighetsfakultetet.
http://www.mf.no/index.php?option=com_content&task=view&id=220&Itemid=399
"Hva er et leksikon ? Kunnskapsforlagets Store norske leksikon sier at det er et "oppslagsverk med forklarende, søkbare artikler om ulike temaer (oppslagsord), gjerne alfabetisk ordnet". Poenget med leksikonet er at det skal fungere som en kilde til kunnskap. I disse to, på alle måter forskjellige bokverkene, er kunnskapsformidling en fellesnevner. Men der slutter også likhetene." (Aschehougs Juniorleksikon)"Leksikon er gresk og betyr ordbok. Et leksikon er typisk et større oppslagsverk med større eller mindre saksforklaringer. Historia naturalis (ca. 70 e.Kr.) av Plinius den eldre blir ofte regnet som det første leksikon. Et leksikon vil i dagligtale være det samme som en encyklopedi.
Innen lingvistikk er leksikon et språks forråd av ordstammer og avledningsformer."(wikipedia)
Søkemotoren kan enten gjøre søk på hele Internett (for eksempel Google og Yahoo!), innenfor et bestemt nettsted (for eksempel søk innenfor VGs nettavis), eller innenfor et bestemt tema (f.eks. Kelkoo som søker i priser på produkter, Picsearch som søker bilder)."(Wikipedia)
En håndbok er en lettlest informasjonsbok i et valgt emne. Det er skrevet mange håndbøker i flere forskjellige fag og områder i livet. Håndbøker kan sier og være en litt mer fordypet utgave av en bruksanvisning i ulike fagområder og værdags liv. En tid var det populær å skrive håndbøker for selskapelig etikette, og nå er det flere som har skrevet håndbøker om det å oppdra barn i dagens samfunn. Noen med litt glimt i øye, mens andre er mer relevante fagbøker skrevet av fagfolk. Selve definisjonen på håndbok fant jeg ikke i de leksika jeg søkte i. Jeg var innom det norske leksika Wikipedia og det engelske leksikonet Britania. Der fant jeg mange eksempler på håndbøker og kom til den konklusjonen at definisjonen måtte være omtrent slik som beskrevet over.
Har tatt med et eksempel på en internetthåndbok som jeg fant.
"Håndboka og et nettbasert verktøy for alle som arbeider med internasjonalisering. Den er utarbeidet av det tidligere Læringssenteret i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet og Utdanningskontoret ved Fylkesmannen i Vest Agder. "(Global skole)
"Emnekatalog-oversikt,register over emner (brukt der denne katalogen gjelder)"Definisjon hentet fra boka (Pål A Bertnes 2005.) Fant et eksempel på en emenkatalog på hjemmesiden til Det teologiske menighetsfakultetet.
http://www.mf.no/index.php?option=com_content&task=view&id=220&Itemid=399
"Hva er et leksikon ? Kunnskapsforlagets Store norske leksikon sier at det er et "oppslagsverk med forklarende, søkbare artikler om ulike temaer (oppslagsord), gjerne alfabetisk ordnet". Poenget med leksikonet er at det skal fungere som en kilde til kunnskap. I disse to, på alle måter forskjellige bokverkene, er kunnskapsformidling en fellesnevner. Men der slutter også likhetene." (Aschehougs Juniorleksikon)"Leksikon er gresk og betyr ordbok. Et leksikon er typisk et større oppslagsverk med større eller mindre saksforklaringer. Historia naturalis (ca. 70 e.Kr.) av Plinius den eldre blir ofte regnet som det første leksikon. Et leksikon vil i dagligtale være det samme som en encyklopedi.
Innen lingvistikk er leksikon et språks forråd av ordstammer og avledningsformer."(wikipedia)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
