"Faglig informasjon på Internett" Sammendrag

"Faglig informasjon på Internett" er en bok som er skrevet av Pål A Fagernes.Den handler om kvalitet og kildekritikk av fagstoff som vi finner på Internett.
Sammendrag av innholdet i bokens kapitler.




Første kapittel i boka heter "Innledningen".



Her tar forfatteren for seg en presentasjon av innholde i boken og hva han har lagt vekt på. Han legger også til at boken ikke inneholder teknisk informasjon som oppbygning av programmer og kompliserte ting for spesielt inntesserte. På denne måten vet vi hva vi kan forvente å finne av informasjon senere i boka. Han sier litt om utviklingen av informasjonsbruken over nett sett i en historisk sammenheng.





Kapittel to i boka heter "Informasjonskompetanse".



Her tar forfatteren for seg hva han legger i begrepet informasjonskompetanse og hva man kan gjøre for å oppnå god informasjonskompetanse. Han viser ulike kriterier han mener er bra for å finne ,bruke og videreformidle informasjon som en finner på nette. Han fastholder også viktigheten av og ha et kritisk blikk på ting som blir presentert på nette og at ting som er lagt ut på nette ofte mangler kvalitetssikring i forhold til informasjon som man finner i en bok som er lagt ut i et bibliotek der har en ofte hatt flere personer som har lest korrektur og kommet med innspill til forfatteren. Han har også vist at det er forholdsvis lett og legge ut informasjon på nett






Kapittel tre i boka heter "Hva er internett



Her tar forfatteren for seg de historiske delen og oppbygningen av strukturen internett i samfunnet. Han går tilbake til 1958 da man fant et behov for å utvikle et komunikkasjonsnettverk der flere pc kunne jobbe sammen. Han tar for seg den gradvise utviklingen fra et militært styrt nettverk til et offentlig system. Han viser også hvordan frigivelser av materialer førte til en enormt rask vekst i det nåværende nettverket. Han sier litt om sending av informasjon over nette og hvordan dette foregikk i starten og til frigivelsen på nittitallet.Han forteller også hvem som kunne bruke nette i den historiske delen og frem til i dag.







Kapittel fire i boka heter "Hva finnes på internett og hvem står bak?"



Her tar forfatter for seg hvor lett det er å få publisert ting på nette og hvilke motiver eller hensikter de som publiserer ting kan ha. Han sier også litt om den kommersielle delen av internett.Hvordan enkelpersoner og firmaer på mange måter prøver å påvirke oss på såkalte gratis sider, som er spekkert med logoer og reklamer og linker til ulik ting som man kan kjøpe eller bestille. Forfatteren prøver også å gi oss innsikt i at det er en del ulovlig materiell som er lett tilgjengelig på nette og at en må være klar over dette. For fatteren mener at fagstoff og informasjon i mye større grad burde bli søkt gjennom biblioteket da det materialet som blir lagt ut derfra har gjennomgått enslags kvalitetskontroll.Han er også inne på at e-bøker kan være gode hjelpemidler til seriøs informasjon om fag. Han tar også for seg hvordan vi skal kunne gjennomskue tidsskrifter og fagblader på nette for å se om de er seriøse eller ikke. Et sentralt spørsmål er alltid om man kan finne ut hvem som har skrevet siden og om det går an og få kontakt med de via epost eller telefon.Visst man går videre kan vi se om de oppgir kilder som er brukt i artikkelen. Man må være klar over at enkelte mennesker morer seg meg og etterligne seriøse medier.De skriver hen tull og tøys slik at det kan ende opp i aviser, visst ikke avisen er nøye nok kan de gå på ei stor blemme(Aftenposten 22 mai 02 med" se pupper lev lenger", hentet fra en falsk nettside som hevdete at de var New England Medical Jurnal avisen måtte .dementere.)





Sammendrag kap 5, 6 og 7.

Kap 5 – Evaluering av informasjon på Internett
Man bør alltid ha den generelle kildelæren i bakhode når man bruker informasjon fra Internett. Man skal helst foretrekke primærkilder, kilder som ikke bygger på andre kilder. Å være kildekritisk vil si at man vurderer kildene og bedømmer deres troverdighet. Det gjør man ved hjelp av disse elementene: ektehet, uavhengighet og upåvirket, tidssammenheng og tilslutt tendensfri.
Referanse til nettsiden som brukes, er nødvendig for kvalitetskravet. Hvem som helst kan publisere på nettet, derfor er det viktig at man er ekstra kritisk. En person som publiserer noe på netter, er pliktet til å oppgi hvem personen er.
Det finnes copyright og omfattende begrensinger som gjør at man ikke kan ”ta” andres tekster/bilder osv. Open access betyr at tekster/bilder er åpne for alle.
Elementer i vurdering av kilder: Hvilken faglig autoritet ligger bak. Hvilket fagområde som dekkes. Hvordan det faglige område er presentert. Oppdatering. Selve presentasjonen av informasjonen på nettet. Hvor enkelt det er å benytte nettressurs. Sammenligning med andre ressurser. Andre faktorer; rask tilgang til nettresurs. PDF eller HDML? Spesielle forutsetninger. Andre forhold, cookies. Språklig tilgjenkap





Kap - 6 Hvordan finne frem på nettet
Hvordan og hvor man henter informasjonen gelighet. Stabilitet.
har betydning for kildekritikken.
Tradisjonell gjenfinning av fagkilder; pensumlister, anbefalte alternativer eller supplerende lesning i studiehåndbøker og oversikter, referanser fra disse igjen og lignende. Disse kommer fra en faglig autoritet og vi kan stole på dem. På et biblioteket finner vi slike fagkilder.
Bibsys er en bibliotekkatalog for universiteter, høgskoler og andre undervisnings- og forskningsinstitusjoner. Man kan også få tak i databaser på cd-rom på undervisningsinstitusjoner, som vanlig data-cd eller på et lokalt nettverk.
På nettsteder som forskning.no og bibsys, kan man finne forskningsinformasjon. UiO har et eget system som kalles Frida.
Søkerverktøy på nett; Sol, Din side, Yahoo.
Fagportaler: Bibsys emneportal og Resource Discovery Network.
URL kan si noe om kvaliteten på siden.
Google ser ut til å være den beste søkermotoren for tiden.

Kap 7 – Praktisk metodisk fremgangsmåte
Det er tre søkehjelpemidler på nettet: 1) søkermaskiner, søkermotorene eller søkerrobotene. 2) kataloger eller emnekataloger og emneportaler. 3) spesialiserte databaser.
Det er viktig at man vet hva man leter etter når man søker på nettet. Begynn å søk i for eksempel et biblioteks hjemmeside, deretter emneportaler, spesialdatabaser og forskning. Da blir søket mer effektivt. Evaluer nettsidene deretter etter TONE.